Jeg har gjort alt som må gjøres. Det er ingen ugjorte oppgaver eller plikter som ligger og venter. Jeg har trent hver dag. Kjøleskapet er fullt. Huset er rent. Alle skjorter er strøket. Ledig timeplan. Så hvorfor stresser jeg likevel? Fordi jeg har begynt å planlegge neste skritt, selvsagt! Så dum.
